Ways to join
Evidens i øret
$25.00/month
- Bonus episodes
For members only
146 episodes
- #149 – Hepatitt B: hvorfor vaksineres alle babyer når mor er testet?Sammendrag: Alle gravide i Norge testes for hepatitt B, og likevel får alle spedbarn vaksinen i seksdelt sprøyte ved tre måneder. Episoden skiller mellom hvor sannsynlig smitte er og hvor alvorlig den kan bli, og bruker brannvesenet som bilde: screeningen viser hvilke hus som brenner, mens vaksinen til alle er sprinkleranlegg på alle barnerom. Vi går gjennom effektstudien fra 1980 og en norsk registerstudie der nesten ni av ti akutte tilfeller skyldtes sprøytebruk eller sex. I 2025 ble det meldt
- #148 – Wakefield og MMR-vaksinen: hva sto egentlig i studien alle viser til?Sammendrag: Navnet Andrew Wakefield brukes ofte som sluttstrek i vaksinedebatten. Episoden går tilbake til originalkildene og skiller mellom tre nivåer: hva studien fant, hva artikkelen konkluderte med, og hva Wakefield personlig mente. Bildet er en fotballdommer som kan blåse riktig frispark og likevel være partisk. Lancet-artikkelen fra 1998 var en case-serie med tolv barn med tarmplager og tilbakegang i utviklingen, der foreldrene til åtte koblet symptomene til MMR, og forfatterne skrev selv
- #147 – Vitamin K til nyfødte: hvor stor er egentlig risikoen uten sprøyta?Sammendrag: Vitamin K-sprøyta gis nesten alle nyfødte minutter etter fødselen, ofte uten at foreldrene får noen forklaring, og en stor JAMA-studie viser at andelen som ikke får den økte fra 2,9 til 5,2 % fra 2017 til 2024. Episoden skiller mellom sjansen for at noe skjer og hvor alvorlig det er når det skjer, med sikkerhetskontrollen på flyplassen som bærende bilde. Historiske tall tyder på rundt fire til sju tilfeller av sen vitamin K-mangelblødning per 100 000 fødsler uten profylakse, men i br
- #146 – PSA og prostata: kan én blodprøve avsløre prostatakreft?Sammendrag: Norge ligger i verdenstoppen for prostatakreft, og Ahus har startet en pilot der rundt 20 000 menn inviteres til PSA-prøve. Episoden forklarer at PSA er organspesifikk, men ikke kreftspesifikk, som en røykvarsler som piper både ved brann og når du steker bacon. PSA er et vanlig enzym som gjør sæden flytende, og blodprøven måler lekkasje fra prostata. Studiene viser at verdien svinger rundt 7 % fra dag til dag, at en økning må være rundt 20 % før den skiller seg fra støy, og at mellom
- #145 - På legekontoret: rettighetene du har, men aldri brukerSammendrag: Mange lar kritiske spørsmål om behandling ligge hos legen eller på helsestasjonen, særlig når temaet er betent. I denne episoden går vi gjennom hva norsk lov faktisk sier, med husets tilstandsrapport som bærende bilde: En anbefaling er ikke en beslutning, og du har rett til å spørre om fukten i kjelleren. Pasient- og brukerrettighetsloven gir deg krav på informasjon om risiko, bivirkninger og usikkerhet, tilpasset slik at du forstår den. Samtykket kan trekkes tilbake, og du har rett
- #144 – Lavt ferritin: er det virkelig jern du mangler?Sammendrag: Lavt ferritin møtes ofte med høydoserte jerntabletter morgen og kveld – men er det virkelig jern du mangler? Kroppen er en bank uten uttaksautomat: den resirkulerer 20–25 mg jern daglig, tar bare opp 1–2 mg fra maten og kan nesten ikke kvitte seg med overskudd. Ferritin er saldoen, ikke diagnosen, og med ny grense på 30 µg/L kan i verste fall halvparten av norske kvinner havne i sonen for jernmangel. Morettis isotopstudie i Blood (2015) viste at seks ganger høyere dose ga under tre g
- #143 – Kildens utspring: Ayn Rand, egoisme og prinsipper (med Lukas Krondorf)Sammendrag: I denne episoden får jeg besøk av Lukas Kristiansen Krondorf, tysk fysioterapeut og tidligere studiekamerat fra masterstudiet i treningsfysiologi ved NTNU. Vi snakker om Ayn Rand, objektivismen og romanen The Fountainhead (Kildens utspring). Vi går gjennom personene i boken: Howard Roark, Peter Keating, Ellsworth Toohey og Gail Wynand, og hvorfor de er like gjenkjennelige i dag som i 1943. Vi skiller mellom rasjonell og kynisk egoisme, og snakker om hvorfor det å ofre seg for alle an
- #142 – Sexmyte: hvor trygt er det egentlig å «hoppe av i svingen»?Sammendrag: I denne episoden ser vi nærmere på hvor trygt det egentlig er å «hoppe av i svingen» som prevensjonsmetode. Vi går gjennom hvor mange dager i måneden en kvinne faktisk kan bli gravid, og hvorfor det fertile vinduet er smalere enn mange tror. Samtidig ser vi på hvorfor kalenderen kan være langt mindre presis enn biologien. Hvor sikkert er egentlig «dag 14», regelmessig menstruasjon og sex under mensen? Vi går også gjennom når sannsynligheten for graviditet er høyest rundt eggløsning.
- #141 – Halo-effekten i helsevesenet: pen, «frisk» og undervurdert av legen?Sammendrag: I denne episoden ser vi nærmere på hvordan fysisk attraktivitet påvirker måten vi vurderer andre mennesker på – også i helsevesenet. Forskningen viser at attraktive mennesker ofte oppfattes som sunnere, mer kompetente og mer velfungerende. Men akkurat i medisinske vurderinger kan det også slå motsatt vei: Ser du frisk ut, kan smerter og funksjonstap lettere undervurderes. Studier viser at både studenter og leger kan påvirkes av pasientens utseende når de vurderer smerte, sykdom og be
- #140 – Kalorier, vekt og aktivitet: det folk sier de gjør, og det de faktisk gjørSammendrag: I denne episoden tar vi for oss en av de mest siterte studiene innen fedmeforskning: Lichtman og Heymsfield, New England Journal of Medicine, 1992. Ti personer var overbevist om at de spiste under 1200 kalorier daglig uten å gå ned i vekt. Så ble de målt med gullstandarden dobbeltmerket vann. Forbrenningen deres var helt normal. De rapporterte et inntak på 1028 kalorier om dagen, mens det faktiske inntaket var 2081 kalorier. De overvurderte også treningen sin med rundt 50 %. Til samm
- #139 – Vaksinerer vi bort naturlig beskyttelse mot hjertesykdom?Sammendrag: I denne episoden utfordrer jeg ideen om at det alltid er en ren gevinst å unngå barndomsinfeksjoner. Vi ser på en japansk studie med over 103 000 personer, fulgt fra 1988–1990 til 2009. De som hadde hatt både meslinger og kusma hadde rundt 20 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, og menn hadde nær 30 % lavere risiko for dødelig hjerteinfarkt. Samtidig hadde meslingdødeligheten i Sveits falt med 99,7 % allerede før vaksinen ble anbefalt. Jeg spør derfor om naturlige infeks
- #138 – Krisenes anatomi: 10 steg fra problem til lydighetSammendrag: I denne episoden dissekerer jeg anatomien til en krise – og de ti stegene som ofte går igjen når frykt, medier, myndigheter og menneskelig psykologi trekker i samme retning. Vi ser på hvordan et fenomen først gjøres til et problem, før problemet krisemaksimeres og frykt begynner å påvirke beslutningene våre. Deretter senkes kravet til bevis, samtidig som autoriteter får stadig større makt til å definere både problemet og løsningen. Jeg viser hvordan ett bestemt tiltak gradvis kan bli
- #137 – Reseptfritt: hvor farlig er egentlig Paracet og Ibux?Sammendrag: I denne episoden ser vi på det valget du har tatt hundrevis av ganger uten å tenke over det: Paracet eller Ibux, kjøpt på Kiwi klokka halv elleve på kvelden. Bare i Norge selges det rundt ti millioner reseptfrie pakninger paracetamol i året — omtrent to pakker per innbygger, spedbarn inkludert. Vi behandler de to som varianter av samme ting. Det er de ikke. Ibux slukker brannen ute i vevet ved å blokkere COX-enzymene. Paracet skrur ned brannalarmen, sentralt i hjernen, og lar betenne
- #136 – Alfa-gal-syndrom: flåttbittet som kan gjøre deg allergisk mot kjøttSammendrag: I denne episoden ser vi nærmere på alfa-gal-syndrom («kjøttallergi») – den uvanlige allergien der et flåttbitt kan gjøre immunforsvaret følsomt for et sukkermolekyl som finnes i produkter fra pattedyr. Reaksjonene skiller seg fra klassisk matallergi ved at de ofte kommer flere timer etter måltidet, noe som gjør sammenhengen vanskelig å oppdage. Vi går gjennom hvordan koblingen mellom flått, alfa-gal og allergi ble oppdaget via både kjøttreaksjoner og alvorlige reaksjoner på kreftlege
- #135 – Helseråd nr. 1: Det er både lov – og nødvendig – å bli mer egoistiskSammendrag: I denne episoden utfordrer jeg ideen om at egoisme nødvendigvis er noe negativt – og argumenterer for at rasjonell egoisme er avgjørende for et godt liv. Jeg skiller mellom kynisk egoisme, der andre brukes for egen vinning, og en sunn egoisme der du tar ansvar for ditt eget liv uten å kreve at andre ofrer sitt. Med utgangspunkt i Ayn Rand, Kildens utspring og Howard Roark utforsker jeg hvorfor du ikke trenger andres godkjenning for å legitimere egne valg. Vi ser på hvordan selvoppofr
- #134 – Epidural og fødselsvekt: effekten ingen snakker omSammendrag: I denne episoden ser vi nærmere på epidural – ikke for å demonisere behandlingen, men for å forstå ringvirkningene som ofte overses. Du får en enkel forklaring på hvordan epidural virker, hvilke bivirkninger som er best dokumentert, og hvorfor blodtrykksfall hos mor ofte behandles med intravenøs væske. Derfra følger vi væsken videre og ser på hvordan den kan påvirke barnets væskebalanse etter fødselen. Tre sentrale studier viser at høyere væskebelastning hos mor kan henge sammen med
- #133 – 10 Ting jeg skulle ønske noen fortalte meg som 20-åringSammendrag: I denne episoden tar vi en avstikker fra forskning og fysiologi, og ser nærmere på ti innsikter livet ofte lærer oss på den harde måten. Du får høre hvorfor mennesker bør vurderes etter hvordan de påvirker deg og investerer i deg – ikke bare etter hvor godt du liker dem. Vi snakker om økonomisk orden, pålitelighet og hvorfor en solid buffer gir langt mer enn bare økonomisk trygghet. Episoden utforsker også hvorfor det sjelden finnes perfekte løsninger, men alltid avveininger, kostnad
- #132 – Når gravide drikker, hvem får egentlig alkoholen?Sammendrag: I denne episoden har vi sett på hva som faktisk skjer når en gravid kvinne drikker alkohol, og hvorfor mors alkoholinntak også blir barnets alkoholeksponering. Allerede etter rundt 60 minutter kan alkoholkonsentrasjonen hos mor og foster være omtrent lik. Samtidig tyder studier på at fosterets evne til å bryte ned alkohol kan være så lav som 5–10 % av en voksens, og at alkoholen kan bli værende lenger i fostervannet enn i mors blod. Studiene beviser ikke at ett enkelt glass nødvendig
- #131 – Koffein: hvor lenge sitter én kopp kaffe i kroppen – og hvorfor varierer det så enormt?Sammendrag: I denne episoden ser vi nærmere på koffein, halveringstid og hvorfor samme dose kan påvirke mennesker svært forskjellig. Koffein tas raskt og nærmest 100 prosent opp i kroppen, og toppnivået i blodet kan komme etter rundt 30 minutter. Nedbrytningen skjer hovedsakelig i leveren via enzymet CYP1A2, som kan variere betydelig i aktivitet mellom individer. I en klassisk studie varierte koffeinets halveringstid fra 2,7 til 9,9 timer hos friske unge menn. Med en halveringstid på fem timer v
- #130 – Vitamin D (25OH) i blodet: er 50 nmol/L normalt, eller bare moderne, solfattig lavstatus?Sammendrag: I denne episoden ser vi på spørsmålet: hva er egentlig et normalt vitamin D-nivå — og er 50 nmol/L en optimalverdi, eller bare en moderne mangelgrense? Utgangspunktet er en studie fra British Journal of Nutrition fra 2012, hvor forskerne målte vitamin D hos 35 Maasai og 25 Hadzabe i Tanzania. Maasai lever tradisjonelt pastoralt, med husdyrhold, melk, kjøtt, blod, bevegelse og mye uteliv, mens Hadzabe er jeger-sankere som jakter, samler honning, frukt, knoller og røtter. Begge grupp
- #129 – Abort i Norge: én abort hvert 40. minutt –tall, biologi og etiske dilemmaerSammendrag: I denne episoden undersøkes abort i Norge gjennom tall, biologi og etiske dilemmaer. Utgangspunktet er de nyeste aborttallene, hvor det i 2025 ble utført 13 211 aborter – omtrent 36 per dag, eller én hvert 40. minutt. Den løfter frem at de fleste aborter skjer tidlig, med 89 % før utgangen av uke 10, samtidig som debatten ofte dreier seg om de sene og mest krevende tilfellene. Videre diskuteres hva den nye grensen for selvbestemt abort til uke 18 innebærer biologisk, juridisk og mor
- #128 – Takke "ja" til cellegift? Brutale forskjeller mellom pasienter, onkologer og fastlegerSammendrag: I denne episoden ser vi på en studie der 100 kreftpasienter, 148 kreftspesialister, 790 fastleger, 303 kreftsykepleiere og 100 friske kontrollpersoner ble spurt hvor stor gevinst som måtte til før en intensiv cellegiftbehandling var verdt belastningen. Den typiske kreftpasienten mente at bare 1 % sjanse for kur var nok, mens onkologer krevde 10 %, fastleger 25 % og både kreftsykepleiere og friske mennesker 50 %. Over halvparten av pasientene ville akseptert cellegift for 1 % sjanse f
- #127 – Biohacker-syndromet: når jakten på helse gjør deg sykSammendrag: I denne episoden tar jeg oppgjør med det han kaller «biohacker-syndromet» – den moderne besettelsen av å optimalisere helse gjennom blodprøver, biomarkører, gentester, pulsklokker, søvnmålere og kontinuerlig overvåkning av kroppen. Hvor går grensen mellom sunn interesse for egen helse og en form for helseangst forkledd som selvoptimalisering? Gjennom forskning på biomarkører, helsesjekker, overdiagnostisering, noceboeffekter og forventningspsykologi ser vi nærmere på hvorfor mer test
- #126 – APOE-4, alzheimer og rødt kjøtt: kan kostrådene være feil for millioner av mennesker?Sammendrag: I denne episoden ser vi nærmere på en ny studie fra Karolinska Institutet publisert i JAMA, som undersøkte sammenhengen mellom kjøttinntak, genetikk og risiko for Alzheimer. Forskerne fulgte over 2 000 eldre svensker i opptil 15 år og fant at personer med APOE4 – den sterkeste genetiske risikofaktoren for Alzheimer – hadde langsommere kognitiv tilbakegang og lavere demensrisiko dersom de spiste mer kjøtt. Faktisk var demensrisikoen omtrent 55 % lavere blant APOE4-bærere med høyest kj
- #125 – Kreft, Ivermectin og 84,4 % “clinical benefit”: internett-hype eller reell biologi?Sammendrag: I denne episoden har vi sett nærmere på den virale ivermectin- og mebendazole-studien som hevdet at 84,4 % av kreftpasientene opplevde såkalt “clinical benefit”. Vi gikk gjennom hva studien faktisk viste — og kanskje enda viktigere: hva den IKKE viste. Vi snakket om hvordan resultatene bygger på selvrapportering, manglende kontrollgruppe, mulige biaser og interessekonflikter, men også hvorfor signalene likevel er interessante nok til at videre forskning absolutt burde tas seriøst. Vi
- #124 – «Solsmarte» barnehager: Hva sier egentlig forskningen om solkrembruk hos barn?Tematikk: I denne episoden har vi tatt et kritisk dypdykk i Kreftforeningens «Solsmart barnehage»-kampanje og forskningen som brukes for å legitimere daglig solkrembruk hos barn. Vi går gjennom den mest sentrale randomiserte barnestudien på feltet, som ikke målte kreft eller dødelighet — men kun fire færre føflekker over tre år. Episoden forklarer hvorfor surrogate endepunkter som føflekker ikke nødvendigvis sier noe sikkert om melanomrisiko, spesielt når rundt 70 % av melanomer oppstår utenfor
- #123 – Hormonbehandling i overgangsalderen – mirakelkur, kreftfare eller biologisk avveining?Tematikk: I denne episoden går jeg gjennom hvorfor hormonbehandling i overgangsalderen verken bør fremstilles som en mirakelkur eller en automatisk snarvei til brystkreft. Hovedpoenget er at “hormoner” ikke er én ting: østrogen alene, østrogen kombinert med syntetiske progestiner, mikronisert progesteron, dydrogesteron og vaginalt østrogen har ikke samme biologiske eller epidemiologiske risikobilde. Vi ser på hvorfor hormonreseptorer betyr noe ved brystkreft, hva WHI-studiene faktisk fant, og hv
- #121 – Methylene blue: medisin, myte eller biohacking-bløff?Tematikk: I denne episoden gikk vi grundig gjennom hva methylene blue faktisk er – og hva det ikke er – fra et syntetisk fargestoff til et av de første moderne legemidlene. Vi så på hvordan det brukes klinisk i dag, særlig ved methemoglobinemi, hvor det er etablert og livreddende behandling. Deretter tok vi for oss teorien rundt mitokondrier og energi, hvor mekanismene er biologisk plausible, men dokumentasjonen hos mennesker fortsatt er begrenset. Vi var også innom intensivmedisin, hvor det bru
- #120 – Solarium i et nytt lys: risiko, adferd og det du aldri får høreTematikk: I denne episoden tar vi for oss en ny studie fra den svenske MISS-kohorten – rundt 29 000 kvinner fulgt i opptil 34 år – som utfordrer det etablerte synet på solarium og UV-eksponering. Kort fortalt: Solariumsbruk uten risikoadferd var ikke assosiert med økt risiko for føflekkreft. Derimot hadde de med tydelig overeksponeringsadferd en 60 % høyere relativ risiko (HR 1,60). Samtidig hadde begge solariumgruppene lavere totaldødelighet – rundt 17–19 % lavere (HR 0,81–0,83) – tilsvarende o
- #119 – Kondisjonsmyte: hvorfor reduseres kondisjonen (VO2max) din i varmen?Tematikk: I denne episoden gjennomgås hvordan varme påvirker kondisjonskapasitet og maksimalt oksygenopptak (VO₂max). VO₂max sammenlignes ved normal kroppstemperatur og etter forhåndsoppvarming i ekstrem varme. Ved oppstart med normal temperatur (~36,9 °C) observeres kun en moderat reduksjon i VO₂max på ca. 6–7 %. Når testen derimot gjennomføres etter opparbeidet hypertermi (~38,6 °C), faller VO₂max med rundt 25 %. Dette ledsages av redusert ventilasjon og betydelig lavere oksygenpuls, til tross
- #118 – Blått lys, melatonin og søvn: er blålysbriller en gimmick eller en game changer?Tematikk: I denne episoden ser vi på hvordan blått lys påvirker søvn – og hvorfor moderne skjermbruk kan forstyrre kroppens døgnrytme. Vi går gjennom en studie hvor blålysbriller reduserte insomnia-score med 18,3 %, distress med 18,2 %, søvnparametere med 16,1 % og livskvalitet med 20 % – på bare 7 dager. Deltakerne sov også 52 minutter mer per natt subjektivt (+15 %), og 28 minutter mer objektivt (+8,6 %). Søvnkvaliteten økte med 20,8 %, og opplevelsen av dyp, solid søvn økte med hele 30,7 %. S
- #116 – Hvor lite sol trenger du egentlig for 25 µg (1 000 IU) vitamin D-produksjon i huden?Tematikk: I denne episoden analyserer ser vi på hvor mye soleksponering som kreves for å produsere vitamin D i huden, med fokus på timing, sesong og fysiologiske begrensninger. Data viser at 7–15 minutter midt på dagen om sommeren er tilstrekkelig for å produsere ca. 1000 IU (25 µg) vitamin D ved moderat hudeksponering. Behovet øker til 30–100 minutter på høsten, mens vinteren kan kreve opptil 10-11 timer for eldre under optimale forhold, noe som i praksis er uoppnåelig på nordlige breddegrader.
- #115 – Kvinner “betaler” mer per kilo – men går ikke saktere ned i vekt. Hvordan?Tematikk: I denne episoden ser vi på en studie som utfordrer en av de mest brukte tommelfingerreglene i ernæring: at 1 kilo vekttap alltid tilsvarer 7700 kcal. Forskerne analyserte 416 voksne og målte faktisk hva kroppen består av – ikke bare vekt. De fant at energien per kilo varierer betydelig: rundt 5000 kcal hos menn og 7200 kcal hos kvinner, og øker også med alder. Det betyr at samme vekttap på 20 kg kan utgjøre omtrent 100 000 kcal hos menn og 140 000 kcal hos kvinner – en forskjell på run
- #114 – Kolin: Det essensielle næringsstoffet kostrådene glemte – men du ikke kan leve utenTematikk: I denne episoden av ser vi på en kontrollert studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition som undersøkte hvordan kvinner reagerer på svært lavt kolininntak. Forskerne fant at 73 % av postmenopausale kvinner uten østrogenbehandling utviklet tegn på organdysfunksjon på under seks uker, mens bare 18 % gjorde det når de fikk østrogen. Samtidig viste genetikk i PEMT-genet en tydelig dose-respons: jo flere kopier av risikovarianten, desto større risiko for problemer når kolin i
- #113 – Kan du bli avhengig av solen? Denne studien tyder på detTematikk: I denne episoden ser vi på en liten, men fascinerende randomisert studie fra 2006 som undersøker om sollys kan påvirke kroppens belønningssystem. Forskerne ga hyppige og sjeldne solariumbrukere et legemiddel som blokkerer opioidreseptorer – naltrekson – for å se om det endret preferansen for UV-lys. Resultatet var interessant: hyppige solere foretrakk klart UV-lys når de fikk placebo, men denne preferansen forsvant når opioidreseptorene ble blokkert. Enda mer oppsiktsvekkende var at ha
- #112 – Melkesukker (galaktose) og eggstokker: en ny brikke i PCOS-puslespillet?Tematikk: I denne episoden gjennomgikk vi PCOS som tilstand, forekomst (ca. 10–15 %) og hvorfor den ofte misforstås. Vi skilte mellom PCOS-type A, B, C og D, og tydeliggjorde at insulinresistens er vanligst ved A/B, men ikke et krav ved C/D. Vi forklarte insulinresistens og mekanismen der høyt insulin kan øke testosteron og senke SHBG, med effekt på follikkelmodning og eggløsning. Deretter avlivet vi myten om at “alt karbohydrat blir til glukose”, og viste at karbohydrater ender som glukose, fru
- #111 – Harvard-studien alle siterer: dette fant de om relasjoner, helse & kjærlighetTematikk: I denne episoden går vi bak TED-talken og inn i tallene fra Harvard Study of Adult Development – den 80+ år lange kohorten som startet i 1938 – via en konkret delstudie av Waldinger & Schulz (2010). Vi ser på 47 ressurssterke, hvite par i 80-årene som ble fulgt daglig i 8 dager med telefonintervjuer om sosial tid, smerte, funksjon og lykke. Dette var ikke ensomme eldre – over 70 % av våkentiden ble brukt med andre, og rundt 8 timer daglig med partner. For kvinner hang mer smerte og mer
- #110 – Tamoxifen: anti-hormonell kreftmedisin som ikke gir lengre liv, men (nesten) dobler risikoen for endometriekreftTematikk: I denne episoden går vi gjennom tallene bak tamoxifen – medisinen som ble standard ved østrogenreseptor-positiv brystkreft. I den opprinnelige studien fra 1989, med 2 644 kvinner, var sykdomsfri overlevelse etter 4 år 83 % med tamoxifen mot 77 % med placebo – en absolutt forskjell på 6 prosentpoeng, mens totaloverlevelsen var 93 % mot 92 %, altså ingen signifikant forskjell i levetid. Effekten var tydeligere hos kvinner under 50 år, der 85 % var sykdomsfrie mot 73 % uten behandling (+1
- #109 – Mammografiscreening: den skattebetalte sannheten få sier høytTematikk: I denne episoden går vi grundig gjennom mammografiscreening og tester den underliggende logikken bak hele ordningen. Hvis screening bare oppdager kreft tidligere, burde kontrollgruppen ta igjen antall tilfeller når den også screenes. Studien som trekkes frem og undersøker dette i episoden viser at det ikke skjer. Selv etter flere år står det igjen et overskudd av brystkreftdiagnoser i gruppen som ble screenet oftere, noe som ikke kan forklares med timing alene. Funnene peker mot omfatt
- #108 – Smart nok til å ta feil: "bias blind spot" i praksisTematikk: I denne episoden ser vi nærmere på hvorfor intelligens, utdanning og analytisk evne ikke beskytter oss mot tankefeil – og noen ganger kan gjøre oss mer blinde for dem. Med utgangspunkt i en solid og replikert studie av West m.fl. (2012) forklarer jeg hva bias blind spot er: tendensen til å se andres skjevheter langt tydeligere enn våre egne. Studien viser at folk konsekvent vurderer andre som mer biased enn seg selv – på tvers av en rekke klassiske tankefeil. Overraskende nok blir ikke
- #107 – Badstue & dødelighet: kan badstue fungere som passiv kondisjonstrening?ematikk: I dagens episode tar vi turen til Finland – landet der badstuen er så integrert i hverdagen at over 75 % tar badstue minst 2–3 ganger i uken, og rundt 30 % nesten daglig. Vi går gjennom en av de mest siterte badstuestudiene som finnes, basert på over 2 300 finske menn fulgt i nær 20 år. Studien viser at 2–3 badstuer per uke var assosiert med 22–27 % lavere risiko for plutselig hjertedød og dødelig hjerte- og karsykdom, mens 4–7 badstuer per uke var knyttet til rundt 50–63 % lavere risik
- #106 – BPC-157: “reparasjonspeptidet” «alle» snakker omTematikk: I denne episoden går vi grundig gjennom hva BPC-157 faktisk er – og hvorfor dette peptidet har fått rykte på seg som et “reparasjonspeptid”. Vi ser på hvor navnet kommer fra, hvorfor mage–tarm-kanalen ble et naturlig startpunkt for forskningen, og hva som skiller BPC-157 fra andre peptider. Episoden forklarer forskjellen mellom å dempe betennelse og å støtte selve vevsreparasjonen, og hvorfor dette skillet er viktig i både kronisk sykdom og skader som gror dårlig. Vi går gjennom hva dy
- #105 – Samme DNA, ulike liv: hvordan epigenetikk former helsen dinTematikk: I denne episoden har vi sett at genene våre ikke alene bestemmer livet vårt. DNA er kokeboka vi arver – men epigenetikken avgjør hvordan den brukes. Studier på 40 par eneggede tvillinger, i alderen 3 til rundt 50 år, viser at vi starter livet nesten helt like. Hos 3-årige tvillinger var bruken av kokeboka så å si identisk. Men hos tvillinger rundt 50-årsalderen var bildet helt annerledes: hos omtrent en tredjedel av tvillingparene hadde bruken av kokeboka blitt tydelig forskjellig. For
- #104 – Norsk drikkevann forklart: renhet, mineralinnhold, rensing & geologiTematikk: I denne episoden ser vi nærmere på hva norsk drikkevann faktisk er – og hva det ikke er. Norsk vann er mikrobiologisk relativt trygt og rent sammenlignet med andre land, men samtidig blant det mest mineralfattige i den vestlige verden, hovedsakelig fordi vi bruker mye overflatevann. Episoden forklarer forskjellen på bløtt og hardt vann, overflatevann og grunnvann, og hvorfor dette har betydning for mineralinnhold, pH, bufferkapasitet og korrosjon i rørsystemer. Vi går også gjennom PFAS
- #103 – Sivilstatus + vektnedgang = sant: når vekta endrer seg, endrer forholdene segTematikk: I denne episoden ser vi hvordan kraftig vektnedgang påvirker relasjoner. Med utgangspunkt i en stor dansk registerstudie finner man at personer som går mye ned i vekt har langt høyere sannsynlighet for å finne ny partner (2-3x), men også økt risiko for brudd i eksisterende forhold (66%). Funnene er justert for alder, kjønn, BMI, utdanning, inntekt og sykdom, og gjelder på tvers av kjønn, alder og sosial klasse. Episoden forklarer hvorfor kropp og helse fungerer som sosiale signaler, og
- #102 – Overvekt etter julen? «Julemyten» som faktisk er… ganske riktigTematikk: I dagens episode tar vi for oss julemyten om at «man går opp 2–5 kilo mellom jul og nyttår». Med utgangspunkt i en klassisk studie publisert i The New England Journal of Medicine i 2000, hvor 195 voksne faktisk ble veid før, under og etter jul, ser vi hva som virkelig skjer. Resultatet viser at folk i snitt gikk opp rundt 0,4 kg i jula, langt mindre enn mytene tilsier – men nesten ingenting av vekta ble tatt av igjen etterpå. Over tid blir disse små, årlige økningene derfor betydningsf
- #101 – Hydrering: den billigste biohacken mot kortisol og en overaktiv «fight or flight» respons?Tematikk: I denne episoden ser vi nærmere på hvordan væskebalanse – noe de fleste av oss tenker på som trivielt – faktisk er direkte koblet til kroppens fight-or-flight-system. Vi går gjennom en helt fersk studie fra 2025 som viser at personer som drikker lite vann til daglig går rundt kronisk lett dehydrert, med mørkere urin, høy osmolalitet og et vasopressin-system på høygir. Når disse personene utsettes for psykisk stress, skyter kortisol betydelig høyere enn hos de som er godt hydrert – i sn
- #100 – 4x4-intervaller uten effekt? Er «non-responders» egentlig bare overtrening i forkledning?Tematikk: I denne episoden tar vi et oppgjør med begrepet «non-responder» i trening. Vi ser hvordan store treningsstudier som HERITAGE Family Study – med over 600 deltakere – dokumenterer enorme individuelle forskjeller i treningsrespons, selv når treningen er identisk. Men i stedet for å være et bevis på at noen mennesker «ikke responderer», peker fysiologi, treningsprinsipper, forskning og det logiske resonnementet på noe helt annet: ulik restitusjonsevne. De som ikke får fremgang trener ikke
- #99 – Morley Robbins og vitamin D: hemmer vitamin D virkelig vitamin A og er toksisk?Tematikk: I denne episoden tok vi et dypdykk i påstandene til Morley Robbins om at vitamin D-tilskudd er farlig, ikke aktiveres og hemmer vitamin A. Vi tar derfor en kikk på studier som indikerer at det eksisterer et viktig forhold mellom vitamin D/A, men at det trolig er motsatt av hva som forfektes: høyt vitamin A kan dempe vitamin D, ikke omvendt. Vi gikk også gjennom rotte-studien Robbins bygger argumentet sitt på fra boken Fatigue – en ren forgiftningsstudie fra 1962 med doser så ekstreme a
- #98 – Vaksiner, fattigdom og læring: hva DTP1-studien fra India egentlig viserTematikk: I denne episoden går jeg gjennom en studie fra India, som en lytter trakk frem som et “motbevis” mot Henry Ford-studien om vaksinerte vs. uvaksinerte barn. Studien hevdes å vise at uvaksinerte barn gjør det dårligere på skoleprøver – men når tallene faktisk leses, ser vi et helt annet bilde. Barna ble kun testet i enkel lesing, skriving og regning, og DTP-status fungerte i realiteten som en markør for hvem som i det hele tatt nådde helsesystemet – ikke som et biologisk mål. Når forsker